Den japanske fiolinisten Shinichi Suzukis (1898-1997) pedagogiske utgangspunkt er at alle barn er født med mange talenter og potensialer, men barnet må ha en stimulerende oppvekst for at egenskapene skal utvikles. Det er viktig at barnet stimuleres tidlig, og at det får et positivt forhold til kunnskap.
Barna lærer musikk som de lærer sitt språk – via øret. Gjennom å lytte til og etterligne de voksnes språk, lærer det lille barnet å snakke. Dette krever mye repetisjon, men barnet lærer å snakke sitt språk perfekt, lenge før det lærer å lese. Ved å lytte til musikk, hver dag, lærer det lille barnet musiske fraseringer, rytmikk og intonasjon.
Suzuki kalte selv sin musikkpedagogikk for morsmålsmetoden. Som morsmålet finnes musikken i barnets miljø fra fødselen av. Barnet lytter tidlig til musikk, og skal etter hvert etterligne det på sitt instrument. Barnet vil i begynnelsen ikke være bundet av et notebilde, men bruke den musikken det har lyttet til som en rettesnor. Senere når barnet blir symbolmodent lærer det å lese noter, og vil bruke notene i større grad etter hvert som de blir eldre.
Den musiske litteraturen som brukes i metodikken er kjente barnesanger og klassisk musikk. I tillegg brukes en del folkemusikk hvis tradisjon ikke er ulik tanken bak morsmålsmetoden.
Repetisjon av gamle stykker er sentralt i metodikken. Parallellen til språket er tydelig. Barna videreutvikler gamle stykker m.h.t. musisering, klang og utøvelse. På den måten oppøves repertoar og memoreringsevne, noe som kommer dem til gode i alle situasjoner på skolen og senere i livet.
For små barn er det umulig å øve hjemme uten hjelp av foreldrene. Denne metoden krever engasjement fra foreldre, både i form av praktiske gjøremål, tilstedeværelse i timene og som en oppmuntrende støtte i utøvelsen av instrumentet. Det er viktig at barna føler glede ved det de gjør, på den måten vil de selv ønske å utvikle seg videre.
Metoden blir brukt over hele verden. Metoden er under utvikling i Norge, og det legges stor vekt på å tilpasse den til norske forhold med tanke på kultur, familiestruktur, pedagogiske holdninger og norske musikk- og kulturskoler.